Hva bør jeg vite om vitaminer i potet?

Poteten både elskes og hates, men hvor mye vitaminer er det i potet? Og hva med andre næringsstoffer? Den lille knølete veksten som nær sagt reddet den norske befolkningen under 1800-tallet, inneholder nemlig mer næring enn den ser ut til.

Poteten vokser under jorden og kan i Norge normalt høstes fra sent på sommeren. Den er rik på karbohydrater, noe som gjør at næringen lett tas opp i kroppen. I hundre gram potet finnes det nesten 20 milligram vitamin C, 23 milligram magnesium, 421 milligram kalium samt både jern og protein.

Med andre ord er dette en svært sunn matvare, som i de senere årene har fått et svært ufortjent dårlig rykte. Ulike studier har vist både det ene og det andre, men en studie fra 2013 har funn som viser at potetspising er godt for hjertehelsen fordi den er blodtrykkssenkende, bedrer lipidene (fettstoffene) og reduserer inflammasjon.

Allsidig rotvekst

Poteten kan brukes til alt sies det, men den næringsrike rotveksten blir kanskje oftest brukt som tilbehør til middagsmat, enten kokt eller stekt. Men poteten kan brukes til så mye mer! Både omeletter, bakverk, grøt, stuing og suppe. Det er derfor ingen grunn til å spise potet kun en gang om dagen. Sammenligner du poteten med for eksempel ris og pasta, er det liten tvil om hvem som kommer best ut. Poteten inneholder færre kalorier, og det er flere mineraler og vitaminer i potet enn sine tilbehørsbrødre.

Ønsker du å få med deg all næringen den har å by på, bør du spise den med skallet på. Dette er fordi mesteparten av vitaminene og mineralene sitter i og under skallet på poteten.

Vitaminer i potet reddet oss fra hungersnød

I en verden der flere og flere blir bevisst på vekt og utseende, har potetens rykte dessverre fått seg en kraftig knekk. Da lavkarbobølgen skylte over oss med all sin kraft, ble poteten nærmest bannlyst.

Men i sin tid var poteten en av få vekster som klarte seg i det karrige og ugjestmilde klimaet her i nord. Frem til 1800-tallet var kostholdet i Norge svært fattig på vitamin C, men fra da av ble det mer og mer vanlig å dyrke den vitaminrike poteten, noe som gjorde befolkningsvekst mulig. Under Napoleonskrigen og handelsblokaden, spilte poteten en svært sentral rolle i nordboernes kosthold, da korn og andre importvarer var nærmest umulig å oppdrive.

I verdenssammenheng har poteten vært dyrket i hele 10 000 år, mens den i den vestlige verden først ble populær på 1500-tallet. I dag finnes det over 85 forskjellige potetsorter, alt fra de blå potetene i Kongo, til små delikatessepoteter fra Ringerike i Norge.