Hva bør du vite om vitamin B1?

Vitamin B1, også kalt tiamin, bidrar blant annet til normal hjertefunksjon. Her er alt du bør vite om vitamin B1.

Vitamin B1 er en av åtte ulike B-vitaminer, en gruppe vannløselige vitaminer med mange felles egenskaper, men som likevel har ulike funksjoner i kroppen. Alle B-vitaminene samarbeider om de biologiske prosessene i cellene våre – prosesser som er viktige for alt fra stoffskiftet og celledeling til produksjon av DNA, og veldig mye mer.

Hva er vitamin B1?

At B-vitaminene er vannløselige betyr at kroppen ikke har noe lager, og at de derfor må tilføres daglig. Det gjelder også derfor B1-vitamin. Unntaket er vitamin B12, som kan lagres i leveren.

Vitamin B1 var det første av B-vitaminene som ble oppdaget, og er en viktig komponent i energistoffskiftet – altså at kroppen kan omdanne karbohydrater til energi.

Hvordan fungerer vitamin B1?

Tiamin fungerer som hjelpemolekyler for å aktivere visse enzymer i kroppen. Enzymer er proteinstoffer som sikrer at kjemiske reaksjoner går som de skal. Når vi spiser karbohydrater omdanner kroppen det til druesukker, eller glukose, som virker som drivstoff i kroppen. Og når druesukkeret forbrennes, oppstår energien vi trenger for å kunne vokse og fungere som normalt.

Kanskje aller viktigst er det at vitamin B1 bidrar til normal hjertefunksjon. Tiamin bidrar i tillegg til normal energiomsetning, til nervesystemets normale funksjon og til normal psykologisk funksjon.

Kilder til vitamin B1

Visste du at vitamin B1 finnes i de fleste matvarer, og at de fleste får dekket behovet med et normalt norsk kosthold? Det er fordi vi får i oss det meste av vitaminet ved å spise kornvarer, som helkorn og grovt brød, kjøtt, melkeprodukter, grønnsaker og frukt.

Flere matvarer som er rike på tiamin:

● Magert svinekjøtt og innmat (lever)
● Belgfrukter (linser, kikerter, svarte bønner og grønne erter)
● Nøtter og frø (linfrø, solsikkekjerner, pistasjenøtter og macadamianøtter)
● Grønnsaker (asparges, squash og potet)

Vær obs på at vitaminet er følsomt for høy steketemperatur. Alkohol og kaffe er også fiender av tiamin, fordi det blant annet bryter ned vitaminet og hindrer opptaket i kroppen.

Hvem trenger vitamin B1?

Alle mennesker trenger jevnlig tilførsel av vitamin B1 gjennom hele livet, og de aller fleste får dekket anbefalt inntak ved å spise sunt og variert.

Det finnes likevel unntak:

● Personer med et ensidig kosthold, og som spiser mye karbohydrater i form av hvitt mel og sukker.
● Personer som er underernært, som ved ekstrem slanking eller sære dietter.
● Personer med høyt alkoholinntak.
● Personer som av en eller annen grunn ikke kan ta opp vitaminet

Disse personene kan ha nytte av et tilskudd tilsatt vitamin B1.

Hvor mye vitamin B1 trenger man?

Helsedirektoratet anbefaler følgende mengder vitamin B1, avhengig av kjønn og aldersgruppe. Anbefalingene gjelder friske personer med et normalt aktivitetsnivå:

Spedbarn
● 6–11 måneder: 0,5 mg

Barn
● 1-2 år: 0,5 mg
● 2-5 år: 0,6 mg
● 6-9 år: 0,9 mg

Voksne menn
● 10-13 år: 1,1 mg
● 14-30 år: 1,4 mg
● 31-60 år: 1,3 mg
● Over 61 år: 1,2 mg

Voksne kvinner
● 10-13 år: 1,0 mg
● 14-17 år: 1,2 mg
● 18-60 år: 1,1 mg
● Over 60 år: 1,0 mg

Gravide og ammende
● Gravide: 1,5 mg
● Ammende: 1,6 mg

Du trenger ikke bekymre deg for om du får i deg for mye vitamin B1, da et eventuelt overskudd skilles ut med urinen. Man kjenner ikke til noen tilfeller der tiamin i større mengder har hatt en negativ innvirkning på kroppen.

Mangel på B1-vitamin

Mangel på B1-vitamin ses stort sett bare i utviklingsland, der årsaken oftest er underernæring. Her i Norge er det derfor ikke vanlig med tiaminmangel, og det rammer svært få. Det kan likevel skje raskt, og oppstår allerede etter noen uker uten tilførsel.

Lett mangel på vitamin B1 kan gi symptomer som tretthet, nedsatt appetitt, konsentrasjonsvansker og irritabilitet. Normalt går disse symptomene over av seg selv ved økt inntak av vitaminet.

Lavt inntak av tiamin over lengre tid kan føre til beriberi, en vitaminmangelsykdom som kan påvirke nervesystemet og hjerte- og karsystemet. Det var forskningen på beriberi som førte til oppdagelsen av de viktige B-vitaminene.